La meg først få lov til å si at jeg elsker Garth Ennis. Jeg elsker omtrent alt mannen har gjort. Han er en enormt talentfull fyr som lager utrolige bra tegneserier. Både interessante karakterer, historier og dialog. Og ikke minst absurd, underholdende vold og mørk humor. Jeg har anskaffet meg nesten alt han har laget og liker så å si alt. Elsker The Preacher, The Boys, alt han har gjort av The Punisher, miniserien 303, Enemy Ace: War in Heaven, Chronicles of Wormwood osv osv. En av grunnene til at jeg elsker Garth Ennis sine tegneserier er volden. Historiene hans er full av vold, ofte blandet med nakenhet, sex og humor. Og det funker. Det passer perfekt og jeg føler det appellere til meg som person. Og Garth Ennis har alltid pusha grensene for hva man kan si og tegne. Hva med en fyr som bare må knulle en melon? Eller hva med en ond liten, gammel mann som driver et slaktehus og som har laget en stor dukke av kjøtt som han har seg med? Eller hva med to privatetterforskere som bedriver analsex som en aktiv del av sin etterforskingteknikk (på de stakkars folkene de forhører). Eller hva med litt c4 i en vibrator som eksploderer når den blir brukt? Jeg kan ramse side opp og ned om syke, morsomme og grafiske detaljer som Garth Ennis har i sine tegneserier. Og mye av det Garth Ennis gjør er mainstream, altså for store tegneserieforlag. Men jeg skaffet meg siste miniserien fra Garth Ennis som het Crossed følte jeg meg litt skitten etter å ha leste den. Gikk Garth Ennis for langt?
Crossed handler om verdens undergang. Litt blanding av filmene The Crazies, Dawn of the Dead, The Road og tegneserien The Walking dead. Et virus får normale folk til å bli helt gale. Vi snakker om sadistiske, morderiske, voldtekts maskiner som bare vil drepe og lage skade. Får du blod, sæd eller blir bitt, så blir du en av de etter en stund. Verden går til helvete i en orgie av blod, vold, sadisme og nihilisme. Historien følger noen usmittede som prøver å overleve. Tegneserien har alle Garth Ennis kvaliteter over seg. Den har mørk humor, bra dialog, gode karakterer, bra utvikling og tilfredsstillende slutt. Jacen Burrows tegninger er utrolige flotte og detaljfulle. 
Her kommer litt problemet inn. Garth Ennis sparer ikke på noe syke ting eller detaljer. Her snakker vi om voldtekter av både menn, barn og kvinner, ofte mens kroppsdeler blir kuttet av og innvoller dratt ut. En sekvens blir faktisk en hel familie tatt livet av slik. Kannibalisme, henretting av barn, tortur, sadisme, puling i sår, listen er lang og grafisk. Her er det lite som er ”off-screen” og detaljene i tegningene er ekstreme. Til og med jeg blei litt sjokkert over det grafiske nivået. Jeg er en voksen mann som er for tiden er på ferie hos mine gamle foreldre og jeg blei seriøst nervøs for at de skulle se albumet. De hadde vel trodd at jeg var seriemorder om de så innholdet. Så første gang på lenge tenkte jeg: Er ikke dette litt ekstremt? Vel, historien er bra og den sier noe om menneskets ondskap, råskap og faenskap. Historien trenger de enorme brutale detaljene for å få fram kontrastene og for at vi forstår hvordan karakterene tenker og handler. Jeg har lest den en gang til og føler vel at volden trenger å være der, selv om den er ekstrem. Men jeg merker at jeg ser litt for mye på detaljene i bildene til Jacen Burrows. Dette er ikke en tegneserie jeg kommer til å vise fram til daten jeg har med hjem for å si det slik. Men jeg tenker jo mitt om Garth Ennis. Han kan vel ikke være helt normal som fantaserer fram alle disse voldfantasiene? Eller har vi alle disse tankene, vi bare ikke tør å innrømme det? Uansett, kjøp Crossed om du har mage til volden. Bra var den hvertfall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar